Gjennomgang: Ei Labouchère-linje
Skriv 1-2-3-4, sats på endetala, stryk dei ved gevinst, legg tapet til på slutten. Strykesystemet gjennom éi linje som går opp og éi som løper løpsk.

Ei simulert Labouchère-økt med $5 per eining og mål på $50 per linje. Den første linja gjekk opp på 8 spinn med nøyaktig $50. Den andre voks til ei linje på 16 tal og ein innsats på $200 før bordgrensabordBordgrenseTillaten minsteinnsats og maksimumsinnsats. Maksimumsinnsatsen er det som stoppar progresjonar med dobling.Les heile → tvinga oss til å gje ho opp, $400 nede. Verkar vanlegvis, og så gjer det ikkje det.
Gå gjennom systemet
Innsatsen er det første talet pluss det siste. Ein gevinst stryk begge. Eit tap skriv innsatsen på slutten.
Innsatsar og resultat er oppgjevne i einingar av grunninnsatsen.
Planen
Skriv 1 2 3 4 på eit kort. For kvart spinn satsar du summen av dei to endetala på raudtinnsatsRaudt1:1-innsats på dei 18 raude tala. Fransk: rouge.Les heile →. Ein gevinst stryk begge tala; eit tap legg innsatsen til som nytt tal på høgre side. Linja går opp når ingenting er att, og det gjev den opphavlege summen netto, 10 einingarpengarEiningGrunninnsatsen eit system eller ein spelar reknar i. Progresjonar blir skildra i einingar, slik at dei gjeld ved kva bord som helst.Les heile →, $50. Ei linje treng berre éin gevinst for kvart andre tap for å gå opp, fordi kvar gevinst fjernar to tal og kvart tap legg til eitt. Raudt vinn i 48,65% av spinna, som er meir enn den eine av tre som trengst, så dei fleste linjer går opp.
Linje 1, spinn 1–8
1 2 3 4 → innsats 5 (1+4): T, linje 1 2 3 4 5. Innsats 6: G, linje 2 3 4. Innsats 6: T, linje 2 3 4 6. Innsats 8: G, linje 3 4. Innsats 7: T, linje 3 4 7. Innsats 10: G, linje 4. Innsats 4: T, linje 4 4. Innsats 8: G, gjekk opp. Åtte spinn, fire gevinstar og fire tap. Netto +$50, nøyaktig målet, og innsatsen var aldri over $50. Det går som ei lita maskin.

Linje 2, spinn 9–39
1 2 3 4 att. Elleve tap i løpet av dei første tolv spinna. Kvart tap legg til eit tal som er summen av to andre, så linja veks både i lengd og storleik: etter tolv spinn lydde ho 2 3 4 5 6 7 8 9 10 12 14 16 18, og innsatsen var $100. Ved spinn 23 hadde ho 16 tal, og runden stod på −$850. Gevinstar stryk dei store endetala, noko som hjelper: ni gevinstar i dei neste femten spinna korta linja ned til 12 14 16 18 og runden til −$250 ved spinn 38, og innsatsen var oppe ved grensa på $200 undervegs. Så nullhjulNullDen eine grøne lomma som ingen 1:1-innsats, dusininnsats eller kolonneinnsats dekkjer; kjelda til husfordelen. Òg: enkeltnull, 0.Les heile →: innsatsen på $150 tapte, linja lydde 12 14 16 18 30, og den neste innsatsen, $210, var over grensa. Runden stod på −$400. Vi stoppa. Linja ville til slutt ha gått opp med +$50, viss «til slutt» kom før grensa og spelekassapengarSpelekasseDet samla beløpet som er sett av til spel. Styring av spelekassa er å avgjere kor mykje av ho du risikerer per innsats og per økt.Les heile → ikkje var tom.
- p10 −$500
- p25 −$500
- median −$500
- p75 −$500
- p90 +$1 360
Rekneskapen
Totalt satsa $3 770 over 39 spinn mot $195 med fast innsats. Forventa tapmatematikkForventa tapForventningsverdien gonger samla innsatsbeløp; det gjennomsnittlege beløpet som går tapt over ei økt eller ein periode.Les heile → på $3 770 er $102; faktisk −$350, om lag ein tredjedel av eit standardavvikmatematikkStandardavvikKvadratrota av variansen; den typiske avstanden mellom eit resultat og forventningsverdien.Les heile → under, fordi eitt standardavvik ved desse innsatsane er om lag $700. Ei løpsk LabouchèrestrategiLabouchèreStrykesystem: Skriv ei linje med tal, sats summen av dei to endane, stryk dei etter ein gevinst, legg til den tapte innsatsen etter eit tap.Les heile →-linje gjev den tyngste omsetnadenpengarOmsetnadDet samla beløpet som er satsa over ei økt eller ein periode, medrekna gevinstar som blir satsa på nytt. Òg: handle, action.Les heile → av alle vanlege system, fordi kvart tap hevar innsatsen med storleiken på tapet og linja ikkje har noko tak utanom det til bordet.
Kva økta viser
Labouchère har den sjeldne eigenskapen at det vanlegvis verkar, og det er grunnen til at det var eit samtaleemne ved viktorianske middagar og til at det framleis blir selt. Dei linjene som går opp, er små og hyppige; den løpske linja er stor og sjeldan, og storleiken er uavgrensa. Det forventa tapet per dollar er −2,70% i begge halvdelane, og den einaste verknaden av systemet er å avgjere kva halvdel du hamnar i ein gitt kveld.
Spørsmål
Ja: ei linje på 1 2 3 4 5 6 8 9 kan delast i to linjer med same sum, noko som senkar innsatsen og doblar talet på linjer som skal gå opp. Det endrar forma, ikkje prisen.
Ei linje på 1 1 har eit mål på to einingar med ein innsats på $10; ho går raskt opp og løper like lett løpsk. Lengda avgjer berre målet.
Ja, under eit dusin namn. Henry Labouchère gjorde det kjent på 1870-talet; han fann det ikkje opp.
Komisk avbrot

Går vanlegvis opp. Unntaka treng meir papir.
Kjelder
- Ethier, S. N. The Doctrine of Chances: Probabilistic Aspects of Gambling.
- Schwartz, D. G. Roll the Bones: The History of Gambling.